Til tross for myndighetenes kostholdsråd blir vi fetere og fetere. Og hva går så myndightenes råd ut på? Jo spis magert i betydningen lettprodukter, unngå fett, spis grovbrød, og så mye som fem frukter om dagen… Likevel, pila peker bare oppover. Sammenlikning av vektall fra flere tiår tilbake viser at vi blir tyngre og tyngre. Det er en økning i svært fete personer – de som veier 100 kilo og mye mer.

Fedme fører til lav aktivitet som igjen fører til økt vekt og flere typer sykdommer som diabetes, hjerte- og karsykdommer, høyt blodtrykk osv. Særlig diabetes 2 er i sterk økning, og stadig flere mennesker må ta medisiner for denne sykdommen. Det merkelige er at det finnes en metode for å gå ned i vekt og for å begrense bruk av medisiner og insulin. En metode som ble oppdaget allerede på 1930-tallet av en lege i Østerrike. Han behandlet sine pasienter med dette og skrev en bok om temaet. Det handlet om en spesiell sammensetning av kosten som førte til vektreduksjon og reduksjon av høyt blodsukker, ja den førte til at folk kunne leve videre uten å bruke så mange medikamenter bl.a. mot sukkersyke.

Metoden er enkel og faktisk veldig behagelig. Hovedprinsippet er at man reduserer antall gram karbohydrat til et minimum, og øker tilsvarende med fett. Ved å holde karbohydratinntaket på ca 20 gram per dag og spise en god mengde proteiner og desto mer fett så kommer kroppen i en tilstand som kalles for ketose. Den starter med å forbrenne lagret fett. Når man spiser på denne måten er man behagelig mett, det er antakelig fettet som gjør at man er mett, man får mye mindre behov og lengsel etter søtsaker.  Folk som har slitt for å redusere vekta opplever plutselig at de går mye ned i vekt, og de får etterhvert bedre helse. Mange kan til og med kaste medisinene de bruker mot f.eks. diabetes.

Denne metoden har som sagt vært kjent svært lenge, og det er flere leger som har funnet ut at et slikt kosthold fører til bedre helse, og har behandlet mange pasienter etter disse prinsippene. Likevel fortsetter såkalte kostholdseksperter og myndigheter å råde folk til et kosthold som til syvende og sist tar knekken på dem med overvekt og høyt medisinforbruk. Det er veldig rart! Jeg skulle ønske noen kunne forklare meg hvorfor det er slik. 

Lavkarbodietter virker, det er det utallige eksempler på med utrolige historer fortalt av mennesker som har slitt med et stort overvektsproblem, og prøvd de fleste slankekurer uten å klare å gå ned. Og har de gått noe ned, går de fort opp igjen, fordi kurene de prøver er stort sett sultekurer som det er et slit å gjennomføre, og som oftest – om ikke alltid – fører til at kiloene kommer på igjen når man begynner å spise normalt. Dersom du legger om kostholdet til et lavt inntak av karbohydrater og høyt fettinnhold vil du klare å slanke deg, og beholde vekten etterpå. Det handler om å ta et valg, og prøve å følge nye prinsipper for hvordan kroppen din skal ernæres. 

For meg ble det et livsviktig valg: skulle jeg akseptere at kroppen min var i ferd med å bli syk av diabetes og derfor starte med medisinering, eller skulle jeg prøve en siste utvei – legge om til lavkarbokosthold? Valget var egentlig ikke vanskelig i det hele tatt. Det var en stor overraskelse at det faktisk var så lett å spise etter de nye kostholdsreglene, og at vekta endelig beveget seg nedover. Legebesøket etter noen uker på nytt kosthold overbeviste meg om at det var et riktig og viktig valg!

Kosthold med lavt innhold av karbohydrater – lavkarbokosthold – kan gjennomføres på ulike måter, og det finnes flere kostholdsfilosofier som gjelder, bl.a. Atkins-dietten, Fedon Lindberg, m.fl. Det er også skrevet flere bøker om temaet, men dersom du vil starte med lavkarbo for i første rekke å slanke deg, vil jeg anbefale å skaffe “Slank med ketolysekuren” av Torkil P. Andersen. Det er en veldig enkel og oversiktlig bok som forklarer kostholdsprinsippene på en lettfattelig  måte. Den har også oppskrifter som er enkle å følge. Torkil P. Andersen er lege og har selv brukt kostholdsprinsippene for å gå ned i vekt og forbedre helsen sin.

(Dette er det samme innlegget jeg tidligere har publisert i min andre blogg: http://lisbethfalling.wordpress.com/ )

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Hvorfor må egentlig kvinner skjule håret og halsen sin for menn? Hvorfor gjør det kvinnene til bedre muslimer? Er det noen som kan forklare meg dette? Egentlig skulle menn blitt bedre muslimer av å ikke la seg friste av kvinnehår… Det burde det virkelig stått noe om i koranen. Den mann som klarer å la være å sikle på en kvinne som viser sitt hår og litt hals, han er en god muslim. En trygg person for kvinner.

I noen miljøer tåler ikke mennene å se noe som helst av kvinnen, slik at hun må være helt tildekket. Det er jo bare helt sprøtt! Jeg tror menn bare må begynne å venne seg til å se på kvinner på en naturlig måte, først som sist.

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Jeg har skrevet en del bokomtaler og samfunnsdebattinnlegg. Nye innlegg vil for framtiden komme på den nye nettsiden.

Vennlig hilsen Lisbeth Falling

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Den ble første gang gitt ut under tittelen “…før jeg kommer tilbake” i 1994.

Dette er historien om en kvinne som tilfeldigvis kommer borti en mann som lever avsides til og lever og ånder kun for sine polarhunder. Han er en råbarket fyr som  tror på prinsippet om at den sterkeste overlever. Kvinnen er rått seksuelt tiltrukket av denne mannen og begynner å leve sammen med ham og blir fort gratis medhjelper som steller hundene. Hun tiltrekkes av mannens brutale væremåte.

De seksuelle skildringene har noe rått og nakent over seg, en glimrende innsikt i menneskets dyriske instinkter. Romanen er spennende og thrilleraktig med en tøff slutt.

Anne B. Ragde ble kjent da Arsenikktårnet kom i 2002, og ble berømt da Berlinerpoplene og Eremittkrepsene ble gitt ut i henholdsvis 2004 og 2005.

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Ja, boka er svært god, ingen tvil om det. Den er lettlest, spennende og har flere overraskelser på lager, men den er likevel ikke så god at jeg er enig i sekseren. Både Marekors og Frelseren var bedre enn denne siste boka med den litt forsofne etterforskeren Harry Hole i hovedrollen. 

Selv om fortellingen tar flere overraskende vendinger underveis, er den likevel nokså forutsigbar og blir egentlig ikke skikkelig spennende før man har kommet godt over halvveis i boka. 

Det er to ting jeg synes skjemmer historien. Seriemorderens personlighet er ikke troverdig nok, og Harry Hole er blitt litt for skikkelig! Hver gang Harry er i ferd med å sprekke og bælme innpå øl og ta seg en fyll, stopper han akkurat i siste lita fordi etterforskningen tar en ny vending. Dette er helt greie grep i utviklingen av hendelsene, men det bærer preg av å bli litt systematisk og fortellerteknisk. 

Siste del av boka er imidlertid ulidelig spennende. Der er Nesbø på sitt aller beste, og man begeistres over hans utrolige og fantastiske fortellerevne. Jeg gir Snømannen en femmer…

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Hvordan er det mulig å mene og tenke at en liten fillesak om publisering av bryllupsbilder i Se og Hør er en sak for menneskerettighetsdomstolen i Strasbourg?

Jeg skjønner at Andrine Sæther og Lars Lillo Stenberg er frustrerte og lei seg fordi de tapte saken sin i Høyesterett. Men at de kan mene at dette temaet er så viktig at det må opp for menneskerettighetsdomstolen i Strasbourg er helt uforståelig. Det er et hån mot alle de mennesker som lider rundt om i verden, fordi grunnleggende menneskerettigheter blir krenket.

De bør akseptere den rettsbehandlingen saken har fått i norsk rettsvesen og gå videre. 

Høyesterettsdommen er en viktig sak for ytringsfriheten og har gitt en nødvendig avgrensning i hva som er tillatt å publisere av hendelser i det offentlige rom.  

Det å gifte seg er en offentlig handling, og når det gjennomføres ute i det offentlige rom kan det tas bilder som kan publiseres. Det er imidlertid en grense for hvordan bildene blir brukt og hvordan begivenheten omtales. Høyesterett la vekt på at Se og Hør hadde laget en hyggelig reportasje med bare positiv omtale.

Andrine Sæther og Lars Lillo Stenberg har selv – dessverre – ved sin overreaksjon etterlatt et negativt minne om sitt eget bryllup.

Les også min tidligere blogg om saken: http://www.vgb.no/12372/perma/129995/

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Er det virkelig mulig? At så mange stortingsrepresentanter har jukset SÅ mye med pensjonsutbetalingene sine, at de kun har et egenansvar for å ikke få for mye utbetalt? At vanlige folk, slitere som har en liten pensjon, blir så mye straffet dersom de tjener noen få kroner for mye?

Nå synes jeg virkelig toppen er nådd! Dette kan vi ikke finne oss i.

Det verste er de urettferdige reglene for vanlige pensjonister. At de ikke kan få lov til å tjene en krone over 15.000,- uten å måtte få sin pensjon redusert, er helt uhørt. Som vi fikk vite i Tabloid i går kveld, av en som hadde vært rammet av dette – han brukte ett år på å få tilbake pengene sine gjennom slitsomme rettssaker.

Mens disse gutta, kan bare ture fram som de vil og siden skjule seg bak at de ikke forsto reglene!

Her kan du lese mer om saken: http://www.dagbladet.no/nyheter/2008/08/28/545017.html

Hvilke politikere kan vi egentlig stole på lenger – finnes det noen?

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

- Undersøkelsen som viser at to av tre nordmenn er enige med FNs klimapanel, tilsier at vi må utfordre Fremskrittspartiet til å akseptere det forskerne er kommet fram til, sier Stoltenberg til NTB.

Javel? Men det er vel nå ganske mange som stiller spørsmålstegn ved seriøsiteten til det vitenskapelige grunnlaget FNs klimapanel bygger sine uttalelser på?

Folk flest har muligens ikke helt oversikt over klimaproblemene, prognosene og framtidsutsikter i så måte.

Nå er det på tide at politikerne forteller oss hvordan de skal forebygge og hindre konsekvensene av de klimaendringene som faktisk kommer. De må slutte med å gi oss alle skylda for det som vil komme en gang i framtida.

Kom med konkrete forslag som faktisk monner. Bygg ut klimavennlige transportmåter, energikilder og andre løsninger som faktisk hjelper. Slutt å gi oss alle dårlig samvittighet og pålegg oss nye restriksjoner og avgifter.

Folk flest ser ut til å ikke tro på dere i Arbeiderpartiet lenger…

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Dette idiotiske begrepet "evig ung" som brukes i tide og utide om folk i godt voksen alder som ser så "friske og unge ut" irriterer vettet av meg.

Det er jo ingen som er evig ung, alle falmes og eldes med årene. Hvorfor i himmelens navn skal mediene fortsette å terpe og terpe på dette duste-idealet? Hvorfor kan man ikke la folk få eldes med den patina som kommer med livets fylde? De fleste friske mennesker opp i årene er jo pene selv om de får noen rynker her og der og sølvhår på hodet.

Ingen mennesker ønsker å bli gamle, fordi det å bli gammel ofte forbindes med forfallent utseende og redusert helse. Alle ønsker jo å være unge og spretne hele livet, men det er jo en kjensgjerning at kroppen forfaller med tiden som går… Med mindre du klarer å forebygge ved riktig kosthold, mosjon og har flaks og ikke blir syk eller brekker beinet eller noe i den dur. Men fakta er at selv med en heroisk innsats og knallhard trening og diett vil kroppen likevel sakte  men sikkert forfalle og eldes.

Guri Schanke har gjort det "evig unge" til en levevei. Det var en formidabel innsats hun gjorde i "Skal vi danse", hun så kjempeflott ut og ble feiret, og det ble hele tiden understreket at til tross for at hun var 46 år osv… Dette lever hun nå videre på og har solgt ansiktet sitt til reklamekampanjer for diverse dyre ansiktskremer. De gigantiske bildene av ansiktet hennes som henger overalt i byen er så tydelig manipulert at det er nærmest latterlig – ingen ser slik ut i ansiktet når de er nådd 47 - 48 år!

Det må være et mareritt for hennes nå fraseparerte mann, Øyvind Blunch, og se ansiktet hennes overalt…

Tips oss hvis dette innlegget er upassende